lørdag 10. januar 2009

Ledelse og lojalitetskonflikt

Frelsesarmeen arrangerte over noen år offiserskurs i samarbeid med sjelesorgsinstituttet på Modum. Jeg fikk en veldig tydelig bestilling på et par timers undervisning om "Ledelse og lojalitetskonflikt".

Jeg tok opp en god del "sensitive" emner, og dette ble av enkelte oppfattet som sterkt provoserende. Det var ikke intensjonen, men en interessant observasjon. 

Her er en smakebit fra innledningen: 

I ethvert ansettelsesforhold forventes det en viss form for lojalitet. Frelsesarmeen krever det av sine sivile ansatte, og selv om bevegelsen velger å ikke betrakte sine offiserer som ansatte (her berører vi også et konfliktområde), vil jeg påstå at lojalitetsforventningene til offiserene er sterkere enn til noen annen relasjonsform som finnes i organisasjonen. Lojalitetsforventningene vokser også proporsjonalt med økende ansvarsnivå – noe som gjør at en offiser kan være komfortabel på et ledelsesnivå, men ikke nødvendigvis vil være like tilfreds, eller direkte ukomfortabel på et annet.
 

Hva vil jeg med dette innlegget?
Jeg vil forsøke å sette ord på en del konfliktområder som du enten har opplevd selv, eller muligens kommer til å oppleve. Det er ikke for å spre ”misnøye” – snarere tvert imot. En ”fiende” som vi kan beskrive blir mer ufarlig og dermed lettere å håndtere. Og kanskje han til og med ikke behøver å være ”fiende”, men bare en naturlig del av selve livet. Dessuten kan det være interessant å se om disse konfliktene oppleves som universelle, og dersom de er det, er det da noe vi i fellesskap kan gjøre for å redusere konfliktnivået? 


Fortsetter:
"Ledelse og lojalitetskonflikt" i pdf-format HER!